Tenkte at jeg skulle prøve å være personlig i et innlegg for en gangs skyld. Vi blogger og koser oss med interiør men vi alle har jo et liv ikke sant? Datteren min, Linda kom hjem fra Mexico på lørdag. Hun har vært der i 14 dager med lillebror Morten og de har hatt det kjempefint. Men med i historien er at Linda for 6 uker siden brakk ett ben i foten og siden det så har hun vært litt hoven i den ene leggen men det har vi gått ut fra at går over. Jeg henta dem på Gardermoen lørdag ettermiddag og syns det var litt rart at hun gikk i knebukser for det er jo tross alt vinter her da. Men forklaringen fikk jeg: hun var rett og slett så hoven i beinet at hun ikke fikk på bukser. Hadde hatt lege i Mexico på torsdag men han ga henne en kortisonsprøyte og en vitamininnsprøytning og sa at nå ble alt så meget bedre! Hun var hos meg i helgen, reiste hjem på søndag og dro på legevakta mandag morgen. Hun har da gått med en stooor venetrombose i 14 dager ( blodpropp), og det går jeg ut fra at ikke er så bra nei. Heldigvis er hun nå under kyndig hjelp på Ullevål, men det kunne gått så galt. Jeg har tenkt og tenkt i hele kveld på hvor dyrbart livet er, og hvor fort ting kan gå galt. Hun blir liggende på Ullevål i flere dager fordi blodproppen var så stor. Helt opp i lysken. Hun er faktisk stor jente, men godt å ha mamma når man "blir" litt liten. Legen sa at dette skjedde fordi flyturen var så lang. Så moralen må bli: bruk gjerne TED-strømper og prøv å bevege deg mest mulig under en lang flytur. Ikke meningen å deppe noen her, men jeg måtte bare ha det ut. Ellers ønsker jeg alle en flott kveld!